– Jeg dro for å redde mitt eget liv

Skrevet av: Elin Vestøl, frivillig ved Casa Mathilde / / Opprettet: 25-01-2013
artikkelbilde
Foto: Photodune

Det sier «Louisa», som bor på krisesenteret Fundación Casa Refugio de Mathilde i Ecuadors hovedstad Quito. Der søkte hun tilflukt fra en hverdag fylt av mishandling.

Senterets oppgave er å hjelpe kvinner og barn som har vært utsatt for sterk fysisk og psykisk vold i hjemmet. Kvinnene som oppsøker Casa Refugio de Mathilde, kommer fra ulike sosiale lag, men majoriteten kommer fra lavere sosiale klasser. For mange av kvinnene fremstår krisesenteret som eneste vei ut av en hverdag fylt av vold og mishandling. Bistand for barn støtter senteret økonomisk.

Dette var siste sjanse. Jeg dro for å beskytte sønnen min og redde mitt eget liv, sier «Louisa» som har vært to uker på Casa Mathilde.
Senteret tilbyr de mishandlede kvinnene mat og et sted å sove mens de planlegger fremtiden. I tillegg får de psykologhjelp og juridisk veiledning.
– I tiden kvinnene tilbringer på senteret forsøker vi å lage en plan for fremtiden, forteller Elisabeth som er ansatt som psykolog ved senteret.
– Mange av kvinnene ønsker å forlate sin partner for godt, og trenger hjelp til å komme ut i arbeid og en tilrettelagt hverdag. For dem som ønsker å vende tilbake til sin partner, tilbys det parterapi i et forsøk på å forbedre kvinnenes fremtidige livssituasjon, forsetter den unge psykologen.

Machismo

– Senteret har gitt meg en mulighet til å forandre livet mitt og lært meg hvordan jeg kan bli glad i meg selv, forteller «Maria», en 23 år gammel kvinne som oppholder seg på senteret med sine to barn.
Samtlige kvinner på senteret påpeker at fenomenet machismo er grunnen til at de måtte forlate hjemmet og en voldelig livssituasjon. Samfunnsviter Evelyn P. Stevens definerte i 1973 machismofenomenet som en «overdrevet aggressivitet i mann-til-mann-relasjoner, og arroganse og seksuell aggressivitet i relasjoner mellom kvinne og mann» (Stevens, 1973). I følge kvinnene på senteret handler machismokulturen, som er utbredt i Latin-Amerika, hovedsakelig om at mannen ønsker å kontrollere kvinnen.
– Det går i generasjoner, dette brukte også min mann som en unnskyldning da han mishandlet meg. Min svigerfar var helt lik, han tok nesten livet av min svigermor, sier 35 år gamle «Claudia».

Mannen mishandler kvinnen for å kue henne. Har kvinnen gjort noe som kan anses som å krenke mannens stolthet, brukes vold som et middel for å gjenvinne respekten. Kvinnene påpeker at mange ecuadorianere fra barnsben av lærer at kvinnens plass er i hjemmet, mens mannens sfære er utenfor hjemmet og i rollen som forsørger.
– Min mann mener at kvinner bør tie stille og bruke all tid på barna fortsetter «Claudia».

Økonomisk avhengig av overgriper

At mange menn nekter sin partner å arbeide, gjør kvinnene svært økonomisk avhengig av sine ektemenn for å kunne livnære seg selv og sine barn. Flere på senteret sier at de hadde forlatt sin mann tidligere om det ikke hadde vært for økonomiske hindringer og bekymringer. 
Jeg hadde ønsket å forlate ham lenge, men han truet med at han ikke ville gi meg penger til å forsørge barna, forteller «Paola», en 42 år gammel kvinne.
Denne økonomiske avhengigheten gjør at mange kvinner ikke har andre muligheter enn å oppsøke krisesenteret. Ofte kommer kvinnene og deres barn uten penger og med få eller ingen eiendeler.

Samtlige av kvinnene på senteret uttrykker stor takknemlighet for muligheten til å søke tilflukt ved Casa Refugio de Mathilde. De poengterer viktigheten av å kunne føle seg trygge, da de vet at de fleste mennene gjør en stor innsats for å spore dem opp, ofte med tilhørende volds- og drapstrusler. På Casa Refugio de Mathilde får de tid og ro til å komme seg til hektene igjen etter lang psykisk og fysisk påkjenning.

Om skribenten
Teksten er skrevet av Elin Vestøl, mastergradsstudent i europeiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo. Elin jobbet ved Casa Mathilde høsten 2012.

Del med andre: