Mikrofinansmidler gav seier i retten

Skrevet av: Bistand for barn / / Opprettet: 24-05-2013
artikkelbilde
Som tidligere fabrikkarbeider mottar Geteye små beløp i pensjon, men for familien betyr dette at de kan fortsette å sende barna på skolen. Foto: Dietmar Temps/Ethiopian child

Geteye jobbet på sukkerfabrikken hele sitt liv. Så mistet han jobben, og samtidig pensjonen som skulle forsørge familien.

En snau halvtimes kjøring på en støvete landevei utenfor Adama i Etiopia, bor Geteye sammen med sin kone og seks barn. Huset har to rom og er bygd av grå murstein. På gårdsplassen utenfor står et esel i skyggen av et eukalyptustre. I det ene rommet i huset står det et plastbord og fire stoler. Møblene er kjøpt inn gjennom Bistand for barns Søskenprosjekt, og det var meningen at familien skulle starte en kafé.

– Vi fikk god opplæring og litt penger til å starte for oss selv. Vi var så stolte over endelig å bli selvhjulpne. Så mistet jeg jobben, og alt falt sammen, sier Geteye.

Geteye var en trofast ansatt hos sukkerfabrikken i over 20 år. Hver dag gikk han til arbeid og han var nesten aldri syk. Likevel mistet han jobben uten å få oppgitt noen annen grunn enn at det ikke lenger var behov for ham. Slikt gjør vondt.

Geteye har på seg genser og jakke, til tross for at det er nærmere 40 grader her. På hodet har han en gammel lue med jordflekker. Den nakne lyspæren i taket kaster harde skygger i det mørke rommet uten vinduer. På gulvet i hjørnet klargjøres kaffe til gjestene.

– Alderspensjonen var vår fremtid. Den skulle betale for utdanningen til barna våre. Vi visste at fabrikken ikke hadde loven på sin side da de tok den fra oss.

Områdets største arbeidsgiver

På kjøreturen ut til landsbyen er det grønne sletter med sukkerroer så langt øyet ser på begge sider av veien. Sukkerfabrikken er områdets største arbeidsgiver og har stor makt. Arbeiderene er fattige og har lite utdannelse. Mange kan ikke lese og skrive, og enda færre kjenner sine rettigheter.

– Vi har seks barn å forsørge og vi var svært fortvilet da vi mistet pensjonen. Vi er fattige og har tidligere adoptert bort en sønn fordi vi ikke hadde råd til å ta oss av ham, sier Gabra.

Gabra er konen til Geteye og ser ned i den hvite plasten med store sorte øyne. Hun snakker med myk stemme og fikler med en slitt duk, før hun skjenker kaffe og forteller videre.

– Men vi visste at vi hadde fått litt penger fra Norge. Derfor tok vi kontakt med sosialarbeideren hos KVI (Kingdom Vision International, red. anm.) og spurte om råd.

Etter samråd med Bistand for barns prosjektpartner KVI, fikk familien lov til å bruke av mikrofinansmidlene de egentlig skulle brukt til å opprette en kafé, til å betale for en advokat. Han tok saken til retten for å vinne tilbake alderspensjonen som er på 300 birr (ca. 100 kroner) måneden.

Om prosjektet

Søskenprosjektet ble startet høsten 1999 og hjelper søsken av barn som er blitt adoptert til Norge. Tidligere ble det sendt månedlige bidrag til barna, men i 2011 ble prosjektet gjort om til et mikrofinansprosjekt. De involverte familiene har fått opplæring i forretningsdrift og litt kapital til å starte for seg selv, sammen med kontinuerlig oppfølging. Prosjektet driftes av vår etiopiske samarbeidspartner Kingdom Vision International (KVI).

KVI har rundt 150 ansatte og driver barnehjem flere steder i Etiopia. Hver institusjon har en egen sosialarbeider som koordinerer ulike hjelpeprosjekter i lokalsamfunnet, herunder mikrofinansprosjektet som Bistand for barn støtter. Grunnlegger og daglig leder Eyob Kolcha er i tillegg leder for et stort etiopisk nettverk av barnehjem (125 medlemsinstitusjoner) og nyter stor respekt i landet. 

Datteren vant frem

I den enkle tredøren inn til naborommet står tre av familiens barn. Den eldste er en jente på 18 år med runde briller og håret satt opp i en hestehale. Hun heter Ayana, og smiler lurt før hun kikker blygt i jordgulvet. Hun går siste år på videregående og er best i klassen i alle fag. Det var hun som førte saken for retten, sammen med familiens advokat, det året rettssaken pågikk.

– For et par måneder siden falt dommen, forteller Gabra stolt. – Vi vant frem og nå må fabrikken gi oss alderspensjonen vi har krav på. Det føles helt fantastisk!

Geteye reiser seg entusiastisk og henter frem beviset; en fillete bankbok med stempler som viser pensjonsinnbetalingene fra den tidligere arbeidsgiveren. Det er små beløp, men for familien betyr dette at de kan fortsette å sende barna på skolen.

Ayana skal begynne på universitetet til neste år. Hun skal studere til å bli sivilingeniør og farens alderspensjon vil betale for skolegangen hennes. Etter endt utdanning blir det hun som skal forsørge resten av familien.

Alle navn i reportasjen er fiktive.

Hvordan kan du hjelpe?

Du kan støtte barna og familiene deres ved å opprette et månedlig trekk til kontonummer 6030.05.59126. Enkeltdonasjoner til samme konto er også hjertelig velkomne. Som fast giver vil du få årlige rapporter om barna fra Etiopia. Alle gaver mellom 500 og 12 000 kroner gir rett til skattefradrag

Om du ønsker mer informasjon, ta kontakt med frivillig prosjektleder i Norge Einar Ingebrigtsen på e-post eti-03@adopsjonsforum.no

Del med andre: