Jayantis minnefond i ny drakt

Skrevet av: Oddrun Rangsæter / / Opprettet: 11-12-2018
artikkelbilde
Elever i landsbyen Bamti. Det nye prosjektet ligger i vanskelig tilgjengelige fjellområder i Himalaya.

Etter et besøk i Nepal i desember i fjor ser vi at hjelpeprosjektet vårt på Panchkhal nå må endre form. Målet er at pengene vi samler inn skal komme flest mulig barn til gode.

Motivasjonen til å starte prosjektet i 1999 var at vi ønsket å lage et levende minne over det første barnet som skulle adopteres fra Nepal til Norge (og oss). Hun fikk lungebetennelse og døde før vi fikk hentet henne. Siden vi ikke har en gravplass å gå til, valgte vi å skape et minne gjennom hjelpearbeidet. Prosjektet begynte etter vår første hentereise og fokuset skulle være å bistå funksjonshemmede barn ved Balmandir, det store barnehjemmet i Kathmandu. 

De fleste av disse barna ble etter hvert flyttet ut til en egen institusjon utenfor Kathmandu, Panchkhal, hvor vår kontaktperson Sharad Gautam hadde god kontakt med lokal ledelse. Der fikk vi disponere midlene slik vi selv ønsket, og til det beste for barna som bodde der. Vi fikk bygget en ekstra etasje på hovedbygningen som ble brukt til leke- og lekserom. Det ble også ført opp egen kjøkkenbygning og spisesal, samt nytt sanitæranlegg. Vi betalte lønn til pleiere til de funksjons­hemmede barna, samt sørget for medisiner og utstyr. I tillegg ordnet Sharad med fritidsaktiviteter og utflukter for både funksjonsfriske og funksjonshemmede barn.

Jordskjelvet i 2015 og endret drift

I mai 2015 kom det store jordskjelvet som ødela mye av det vi hadde bygget opp. Heldigvis ble ingen av barna skadet i skjelvet, men hovedbygget på Panchkhal ble kondemnert. Barna måtte fordeles i de bygningene som ikke var farlige å være i, og mange av de funksjonshemmede barna ble flyttet til hjem andre steder i Nepal. Vi fortsatte prosjektet med det mål å gradvis bygge opp igjen det som var ødelagt. Våre givere har vært trofaste, og venner og kjente har samlet inn penger til dette formålet på ulike måter. Da min far døde januar 2016 ønsket for eksempel min mor og mine søsken at vi i stedet for blomster skulle ønske oss penger til gjenoppbyggingen av Panchkhal.

Gjenoppbyggingen har imidlertid ikke kommet i gang. Nepalesiske myndigheter har brukt lang tid på å utforme standard for slike bygninger, og den nye barnehjemledelsen på hovedkontoret i Kathmandu har vært vanskelige å samarbeide med. Sharad har dessuten vært bekymret for at det vi bygger opp vil konfiskeres og selges til kinesiske interesser som er svært aktive i oppbyggingen av området rundt Panchkhal. Da vil det vi har samlet inn være forgjeves.

Etter en lengre diskusjon med Sharad har vi derfor kommet fram til at vi ikke tør å bruke penger på å investere i å bygge opp igjen Panchkal. De fleste funksjonshemmede barna har i tiden etter skjelvet blitt spredt på ulike institusjoner som er vanskelig for oss å følge opp, slik at vi heretter heller ikke vil ha egne pleiere der. Vi vil imidlertid fortsette å finansiere fritidsaktiviteter og diverse utstyr for de barna som er igjen – men dette vil fases ut i takt med at barna blir færre og færre.

Ny utforming av Jayantis minnefond

Selv om vi ikke får til et godt samarbeid med den nye ledelsen på barnehjemmet, hverken på hovedkontoret i Kathmandu eller på Panchkhal, så er behovet for hjelp til barn i Nepal stor. Det store skjelvet gjorde at mange barn i området som ble rammet mistet mye av det lille de hadde. 

Oppbyggingsarbeidene i regi av offentlige instanser kom seint i gang og går svært sakte, og ute på bygda i fjellene er lite eller intet gjort. Jo lenger borte fra urbane strøk, jo mindre hjelp har det vært å få. I samarbeid med Sharad og hans kone Anjana har vi derfor kommet fram til at den beste måten å fortsette arbeidet i Jayantis minnefond på slik at flest mulig BARN får glede av pengene som samles inn, er å gjøre en innsats for barna i disse fjellområdene. Første prio­ritet nå er å bidra til oppbygging av skoler for barna i disse små samfunnene der jordskjelvet ødela så mye. I tillegg skal vi så langt pengene rekker støtte utstyr og skolehjelp til barn som har mistet en eller begge foreldrene sine. 

Allerede i vår besøkte Sharad og Anjana noen områder som var hardt rammet av skjelvet, og som de visste hadde stort behov for hjelp. Vi endte til slutt opp med å bygge opp igjen det lille skole­bygget i landsbyen Bamti. Og før regntiden satte inn for fullt var bygget på plass med tett tak. Dette bygget er finansiert av pengene vi fikk inn til fars begravelse, og for oss (og Sharad og Anjana) er dette et hyggelig symbol – der den norske bygdemannens siste ferd er med på å finansiere noe viktig for å bedre hver­dagen og opprettholde bosett­ingen i et lite bygdesamfunn i Nepal.

En fordel med å hjelpe til med gjenopp­byggingen av små samfunn oppe i fjellene, er at en får bidra til det landsbyen selv mener de trenger. Eneste krav fra oss er at det er barna som skal ha mest glede av det som gjøres. Disse små bygdesamfunnene har i hovedsak måttet klare seg selv. Nå får de bare litt hjelp fra oss, men der vi har full innflytelse på hva pengene brukes til. Bakdelen er selvsagt at dette ligger langt fra der det er veiforbindelse og derfor tungvint å få fraktet inn  alt som trengs, men dette er folk der vant til. 

Planen videre er å ferdigstille skole­bygget i Bampti både bygningsteknisk og med nødvendig materiell og utstyr. I tillegg vil vi bruke midler til en slags fadderordning for spesielt vanskeligstilte barn, slik at de kan komme seg på skolen. Vi må bare passe på at vi ikke tar ansvar for flere enn vi klarer å følge opp gjennom fadderordningen, som skal vare så lenge det er behov eller til barna blir selvstendige.

Når skolen i Bamti er ferdigstilt og etter hvert som vi klarer å samle inn nok midler starter vi på noe tilsvarende i en annen landsby. Skolebyggene er uansett begrensede prosjekter som vi kan planlegge kostnadene til.

Bistand for barn i Adopsjonsforum ­støtter hvordan vi har valgt å ta prosjektet vårt videre. Det viktigste er at pengene vi samler inn går til å støtte barn som har det vanskelig. 

Nå bare håper vi at alle våre faddere synes vår nye plan er verdt å støtte og at de har lyst til å være med videre. I tillegg håper vi selvsagt at mange nye faddere får lyst til å bidra. Her er det muligheter til bidra til innkjøp av skolebøker og utstyr, støtte til vanskeligstilte og/eller­ foreldreløse barn eller til nye bygg. I tillegg minner vi også om at en del av midlene vi samler inn fremdeles går til fritidsaktiviteter til barna som er igjen på Panchkhal.

Prosjektledere

Prosjektet drives av frivillig prosjekt­leder Oddrun Rangsæter. Ta gjerne kontakt med Oddrun på e-post: nep-01@adopsjonsforum.no

Støtte

Ønsker du å engasjere deg i dette prosjektet? Da kan du bli fast giver eller gi en engangsdonasjon på kontonummer: 3991.40.36643. Støtten vil gå uavkortet til prosjektet i Nepal.

Del med andre: