Fra mor til datter

Tekst: Camilla Bjerved // Dato: 26-03-2019

Camilla Bjerved overtar hjelpeprosjektet Amparo de Niñas etter sin mor, Inger Johanne Bjerved, som døde i fjor.

Semillas de Amor drives av noen engasjerte, flotte kvinner som alltid vil det beste for jentene. Det er barnevernet som plasserer jentene her. Nå bor det hundre jenter på barnehjemmet, og det er alltid fullt.

Inger Johanne Bjerved startet hjelpeprosjektet til Amparo de Niñas i 2010 etter at hun avsluttet prosjektet på Ciudadela de la niña. Nå har jeg, Camilla Bjerved, tatt over prosjektet etter at mamma gikk bort i 2018. Jeg ønsker å videreføre Inger Johanne sitt ønske om at prosjektets primære hensikt er å kunne gi jentene en start på en yrkesvei. Kunnskap og utdannelse gir jentene en mulighet til å klare seg videre i livet etter at de må forlate barnehjemmet.

Litt om meg

Jeg bor i Oslo med mann og barn. Jeg er utdannet kriminolog og til daglig jobber jeg i offentlig forvaltning. Jeg er adoptert fra Colombia og har vært tilbake i landet tre ganger etter at jeg kom til Norge som spebarn. Den siste turen var i 2012, og da besøkte jeg Amparo de Niñas. Det gjorde inntrykk å møte jentene som bor der og se hvordan de lever. De setter utrolig stor pris på støtten fra Norge, og vi fikk høre flere av jentene fortelle hvordan de har fått hjelp til å endre livet sitt etter at de kom på barnehjemmet.

Støtte til utdanning

Støtten fra fadderne i prosjektet skal i hovedsak gå til utdanningsrettede tiltak. Jentene får grunnskoleundervisning på barnehjemmet, og det kommer lærere fra kommunen som underviser. I tillegg har de opprettet verksteder der jentene får yrkesrettet utdanning. De har bakeri, kjøkken, frisør/skjønnhetssalong, systue og data/sekretær. Midlene de får fra fadderne kan for eksempel gå til utstyr i verkstedene eller datamaskiner. Barnehjemmet har også ideelle mål hvor respekt, lojalitet, ansvarlighet, toleranse og vennlighet er bærende elementer. De har klare mål for oppholdet til jentene og arbeider bevisst med individuelle problemer og utfordringer knyttet til familien. Jentene har tilgang til psykolog på barnehjemmet, noe som er viktig med tanke på deres vonde og vanskelige opp­levelser før de fikk hjelp.

Veien videre

Jeg har god dialog med Arturo Sierra som er min kontaktperson i Colombia. Han er nok kjent for flere av dem som har adoptert fra Colombia. Arturo besøker barnehjemmet, skriver rapport og tar bilder. Jeg ønsker, som nevnt, å videreføre mamma sitt ønske om at støtten skal gå til utdanningsrettede tiltak. Barnehjemmet har imidlertid også andre behov, og jeg vil derfor ha en dialog med ledelsen om hva midlene kan brukes til for å gi jentene best mulig faglig kompetanse før de flytter fra barnehjemmet. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på at jeg vil videreføre prosjektet til mamma. Jeg vet at jentene i Colombia og kvinnene som driver barnehjemmet er utrolig glade og takknemlige for all støtten de får fra fadderne i Norge. Det er alltid plass til flere faddere. Dersom du ønsker å støtte prosjektet, å gi jentene en mulighet for utdanning, så ta gjerne kontakt med meg. Tusen takk til alle som har bidratt!

Camilla Bjerved